«Ka sier du, Platau eller Plato?» Det spørsmålet har jo dukket opp noen ganger. Svaret er at de ca 250 Platouene i Norge som stort sett bor østpå, uttaler navnet med en ren O-lyd og skal man være nøye på det, noe jeg ikke er, så er vel dette det riktige. Men da min farfar, Severin Henrik Ræder Stoud Platou kom til Bergen i 1918 og etablerte Platou Sport i Småstrandgaten 8 (samme hjørnet som i dag) døpte bergenserne butikken Platau umiddelbart. En liten kuriositet i den forbindelse: Våre butikker i Stavanger-området ble til Platå (med trykk på tåen..). Vel, livet er for kort til å bruke tid på å korrigere den slags uvesentligheter. Og det er tross alt mange som sliter med mer kompliserte navn (ikke sant hr. Borchgrevink?).
Henrik Platou kjøpte Joseph Grimstads manufakturforretning i 1918 og endret navnet til H. Platou & Co A/S. På denne tiden var ikke sportsbransjen og sportsforretninger definert. Men noen forhold gjorde timingen god for etablering. Deler av bybefolkningen hadde anledning til å drive med jakt og fiske som rekreasjon. Norske polarbragder og den relaterte fremveksten av skiidrett og skiløping stod sentralt i en økende norsk identitet og selvbevissthet omkring det forrige århundreskiftet. Åpningen av Bergensbanen gav også bergenserne en helt annen tilgjengelighet til fantastiske fjellområder. Jakt, fiske og ski utstyr var derfor pilarene Henrik bygget sin forretningsvirksomhet på. Frem mot 2. verdenskrig ble også sykler en stadig viktigere del av businessen og eldre bergensere vil nok kjenne til engelske Raleigh sykler med kjedekasse og oljebad. H. Platou & Co A/S fungerte også som grossist for landhandlere her på Vestlandet. I 1924 åpnet Henrik en filial på Geilo, men datidens finanskrise gjorde at denne forretningen ble solgt til filialbestyrer Harald Joachimsen. Denne virksomheten har vært i sammenhengende drift frem til i dag og er nå Sport 1 butikken på Geilo.
Gründer-Henrik døde i 1948 og Hans Peter Platou (som alle kalte Pelle) overtok. Det var en kjekk tid for sportshandlere og andre kjøpmenn. Problemet var å skaffe varer. Varemangel var utfordringen. De bergenske kjøpmenn gikk inn i en gullalder som varte i flere tiår. Pelle skjønte tidlig at bekledning hadde en naturlig plass i en sportsforretning. Tidlig på 60-tallet åpnet Platou en ren konfeksjonsavdeling i 2. Etg. i Småstrandgaten. Det var en suksess. Det samme var Sykkelbutikken som ble åpnet i Østre Skostredet på slutten av 60-tallet. Platous filial på Sletten Shoppingsenter var imidlertid ingen vinner og det prosjektet ble skrinlagt etter kort tid. Etter dagens målestokk var Platous vareutvalg på 50- og 60-tallet omfattende med bl.a. hoppski, diskoser, piggsko, hundesaker, våpen og salg av billetter til Branns hjemmekamper! Fyrverkeri ble solgt i romjulen av de få forhandlerne som hadde tillatelse og køen var svært lang! Økende kjøpekraft, nye spenstige produkter, flinke folk, god beliggenhet og et fokus på kvalitetsprodukter var miksen som gav grønne tall i bøkene år etter år. Sportshandlerlivet var herlig.
En uke før sin død i 1980 viste min far meg en Telemarksving under en vårlig ettermiddagstur på Gullfjellet. «Wooow!» Så elegant og stilig.. Den demonstrasjonen var en flott gave å få i tillegg til et veldrevet firma med ubrukt kassakreditt. Oppgaven var å bringe Telemarkskiløpingen ut til folket. Fy søren, det var en utrolig artig periode. Bergenserne og vestlendingene var med på notene. Vi utviklet utstyr og fikk Atomic til å lage en egen ski som het «Ulriken Utfor». Telemarkskiløping og langrennsutfor ble en frigjørende form for skiløping. 80-og 90-tallet var preget av store og betydelige produktinnovasjoner i sportsbransjen. Nytt utstyr som gav, spesielt friluftsfolk, en opplevelse av at det nye virkelig var bedre enn det gamle: Regnbekledning som ikke var klam og ekkel å bruke… Bergenserne trykket Gore-Tex`en til sitt bryst. Turfolkets Bergans meiser og pakkrammesekker ble også erstattet av nye velfungerende anatomiske sekker som alle skulle ha. Fjellstøvler og alle typer idrettsfottøy gjorde funksjonelle kvantesprang som resulterte i salgsboom. En aktiv, sporty livsstil var de opplystes valg. Det var Look to Norway og Lillehammer OL. Sport ble mote og det ble Peak Performance hos Platou. Sportshandlerlivet var fortsatt herlig. Vi fikk også god hjelp av ny og forholdsvis rimelig informasjonsteknologi. Kort sagt: PC`ene kom tidlig på 80-tallet. Vi bygget gradvis opp et kunderegister. Kundebrev ble sendt ut, effekten målt og vi smilte hele veien til banken…
På nittitallet gav vi ski salget som startet vintersesongen et eget navn – SkiBaluba. Bergensere og Baluba hører sammen og arrangementets potensiale ble begrenset av kapasiteten i Småstrandgaten. I 2006 ble derfor Balubaen flyttet til Arenum messesenter. Det ble til nord Europas største ski salg og konkurrenter østfra kom for å se på.
Siden tidlig på 60-tallet hadde Platou vært et halvhjertet medlem av Intersport kjeden. Det ble etter hvert økende krav om kjedeprofilering og det kom opp «INTERSPORT» over Platous inngangsdør. En kreativ sjel løste problemet med en ekstra «V», «INTERSPORT» ble til «VINTERSPORT» Vi forlot Intersport i 1990. Et valg ingen angret på. Vareutvalg og satsingsområder ble gradvis spisset mot ski, fjellsport og tur- og friluftsliv.. Det som den internasjonale sportsbransje definerte som Outdoor-segmentet. Sykkelbutikken ble solgt. Våpen og fiskeutstyr forsvant (og jeg lurte på om mine forfedre snudde seg i graven da) men jeg trøstet meg med at «You cannot satisfy everybody without running the risk of satisfying nobody». Nye satsingsområder ble klatreutstyr og kajakker.
Selv om Platou hadde gode år, så var det store strukturelle endringer på gang i varehandelen. Bilisme og bilbruk styrte utviklingen og det nye trekløveret kom på banen – Eiendomsselskaper, kjedeledelser og mediebedrifter. Kjøpesentrenes tid var kommet. Internett likeså. I 1996 ble jeg kontaktet av Olaf Myklatun. Olaf hadde bred og land erfaring fra varehandel og konfeksjon. Jeg likte Olaf umiddelbart. Sammen med Frank Varner som var eier av bl.a. Dressmann og Cubus etablerte vi firmaet Platou AS. Planen var å utvikle en merkevare- og kvalitetsorientert kjede innen outdoor med en klar forankring i miljøtankegang og bærekraftig utvikling basert på egenfinansiering. Vi kom i gang med Platou-butikker i Sandnes, Stavanger, Ålesund, Molde, Haugesund og Tromsø. Her i Bergen ble det en nyetablering på Fjøsanger. Oppgavene var mange, laget måtte styrkes, og vår bergenske verdensmester i Telemark, Brede Birkeland ble ansatt som daglig leder i Platous bergensselskap i 2004. Brede har bakgrunn fra Bergens Skilag hvor han også har vært trener. Det ble etter hvert klart at mine barn ikke ønsket å bli sportshandlere. Jeg valgte derfor å selge Platou Sport AS i 2011 til Brede. Han har tatt utfordringen med å ta Platou Sport med inn i ny tid og jeg er overbevist om at han er rett mann for den jobben. Snipp snapp snute, der var Platous Platou Sport historie ute.
Foto på katalogforsiden viser Marianne Skaro, norgesmester i Telemark fulgt av Harald Grape. Bildet er tatt av Harald Henden som siden ble prisbelønnet VG-fotograf. Begge disse Haraldene har jobbet hos Platou.
Henrik Platou
Oktober 2012
